0

Sveitsiske sjokoladepionerer på 1800-tallet

Og det er nok ikke så overraskende ettersom sjokolade har vært mer enn bare en søt fristelse i Sveits i over 200 år. Utvalgte ingredienser blandes sammen i sveitsisk sjokolade. Under det elegante ytre finner vi disse faktorene bak den sveitsiske suksessen: oppfinnsom holdning, kvalitetsbevissthet, hardt arbeid – og en hemningsløs sans for smak og nytelse.
Men sjokolade har på ingen måte sitt opphav fra Europas hjerte. Og kakaobønnen i enda mindre grad. Den kan vi takke aztekerne for, som drakk varm kakao så tidlig som på 1300-tallet. Det sies at den var bitter og ganske krydret på smak. Det mente i hvert fall Hernán Cortés. Rundt 1520 tok han likevel med seg kakao over Atlanterhavet.
Og ikke lenge etter ble kaffen foredlet ved det kongelige hoffet i Spania. Honning, sukker, vanilje og kanel gjorde drikken søtere og mildere. Men folk flest hadde ikke engang hørt om den. 

 

Siden ble sjokolade å finne ved de andre hoffene i Europa. Det skjedde – ja! – på grunn av kjærligheten. Da Anna, Prinsesse av Spania, giftet seg med franske Kong Ludvik den XIII, kom sjokoladen til Frankrike. Det var stor glede ved Versailles! Og etter dette var den å finne ved alle kongelige hoff i Europa. Og alle med respekt for seg selv drakk kakao. Dette førte sjokoladepionerene på banen. Det måtte da være mer ved denne kostbare varen! Kanskje en dessert? Sjokolade fantes ennå ikke i fast form. Kakaobønnene ble testet ut på ulike måter, og de ble brent, malt og blandet av smakspionerene i Italia, Belgia, Tyskland og Nederland – og særlig i Sveits.

 

Pionerenes tidsepoke

1800-tallet var pionerenes tidsepoke. Det ble bygd fabrikker, dampmaskinen ble oppfunnet, jernbanen, telefonen – og sjokoladen var fløyelsmyk og smeltet i munnen, slik vi kjenner og elsker den i dag. Oppfinneren var Rodolphe Lindt.

Sveits – sjokoladens hjemland? Sveitserne produserer faktisk sjokolade til hele verden. Og til seg selv: De spiser mer av den enn noen andre.

 

Lite, ufremkommelig og fattig – slik var Sveits på begynnelsen av 1800-tallet. Ikke et særlig godt utgangspunkt for å eksperimentere med sjokolade. Det krevde faktisk enda mer entusiasme, idérikdom og gründer-ånd. Det var det heldigvis nok av i Sveits, og veien mot suksess kunne starte.

 

Fra 1819 og fremover kom navnene som fremdeles symboliserer sveitsisk kvalitet den dag i dag. François-Louis Cailler grunnla den første automatiserte sjokoladefabrikken og fant opp melkesjokoladen. Philippe Suchard var konditor og fra 1826 også sjokoladeprodusent. Rudolf Sprüngli-Ammann grunnla den første sjokoladefabrikken i det tysktalende Sveits i 1845. Aquilino Maestrani var en sjokolademaker fra Ticino som åpnet en fabrikk i Luzern i 1852. Og så har vi – selvsagt! – Rodolphe Lindt.

 

Med sin sjokoladefondant1 la Rodolphe Lindt i 1879 grunnlaget for suksessen til Lindt & Sprüngli AG, som ble etablert 20 år senere sammen med Rudolf Sprüngli. Sveitsisk sjokolade ble nå kjent over hele verden. Takket være sjokoladens fremragende kvalitet – og den økende interessen for å reise. Folk kom i hopetall fra England, Tyskland, Russland og USA for å besøke Sveits. Fjell var plutselig blitt veldig moderne. Og innsjøer også. For ikke å snakke om gjestfrihet. Og hva tok de med hjem i kofferten? Sjokoladefondant, så klart! Sveitsisk sjokolade var blitt ensbetydende med kvalitet. Og det er den i dag også – særlig når den kommer fra LINDT. 

 

Mye er annerledes siden den gang. Men Rodolphe Lindts sjokolade Surfin3 produseres den dag i dag etter oppskriften fra 1879 og pakkes i originalomslaget. For selv om vi fremdeles drives av pionerenes oppfinnsomme holdning, så vet vi at kjennere over hele verden verdsetter tradisjonell kvalitet.

 

Oppskrifter