0

Kakao – Gudenes nytelse …

Kakao – Gudenes nytelse…

... Det velklingende latinske navnet Theobroma cacao ble gitt til kakaotreet i 1753 av den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné.

 

Kakao lages av kakaobønnen, altså frukten på kakaotreet, og hadde vært brukt lenge før dette. Olmekerne tilhørte den første siviliserte kulturen i Mellom-Amerika, og levde i dagens Mexico for over 3 000 år siden. Det varme og fuktige klimaet var ideelt til å dyrke det sensitive kakaotreet. Mayaene var bosatt i området noen århundrer etter at olmekerne forsvant, og de brukte kakaobønner til å lage en bitter og svært krydret drikk. Denne drikken ble drukket og ofret ved religiøse ritualer utført

 

av prester, konger og adelige.
Men mayasivilisasjonen tok også slutt på mystisk vis, og de ble erstattet av toltekerne rundt 900 e.Kr. og deretter av aztekerne. Disse to kulturene tok med seg tradisjonen med den hellige drikken, som de kalte «xocoatl» (xoco = bitter, atl = vann). For aztekerne var denne bitre, krydrete drikken en kilde til visdom og kraft, et afrodisiakum og en lindrende balsam. Kakaobønnen fungerte også som betalingsmiddel på den tiden, og ble gitt til gudene som offer.

 

Den første europeeren som fikk oppleve kakao, var Christofer Columbus. Det var i 1502 på sin fjerde reise til den nye verden at han for første gang smakte sjokolade – og han syntes den var for bitter og krydret. Flere år senere, i 1528, brakte den spanske conquistadoren Hernando Cortés dette brune gullet og oppskriften på den eksotiske drikken med seg hjem til Spania.

 

Spanjolene tilsatte sukker og andre ingredienser i den unike og stimulerende drikken – som de kalte sjokolade – og den ble snart regnet som en utsøkt delikatesse for det spanske hoffet i nesten et århundre.
Med spanske Prinsesse Annas giftemål med franske Kong Ludvik den XIII i 1615 ble drikken innført til Frankrike, og derfra spredte den seg til andre kongelige hoff og finere sosiale lag i Europa. Og frem til starten på den industrielle revolusjonen var konsum av

 

sjokolade – fremdeles som varm drikke – regnet som et privilegium forbeholdt de rike.
Så kom tiden med sjokoladepionerene i Italia, Belgia, Tyskland, Nederland og selvsagt Sveits, i tillegg til andre land, som gjorde sine ambisiøse visjoner og geniale ideer om til virkelighet. Det var deres evne til å oppdage teknikker og oppskrifter som kunne produsere en fast form av denne populære drikken som, med tiden, gjorde fast sjokolade til allemannseie. 

 

Det har vært mange pionerer som har gitt viktige bidrag til sjokoladens moderne historie, men det mest oppsiktsvekkende av alle innovasjoner var sannsynligvis «conching»-prosessen, som ble oppfunnet av den sveitsiske sjokolademakeren Rodolphe Lindt i 1879. Takket være hans fremgangsmåte begynte det tidligere så sprø, kornete og litt bitre stoffet å smelte i munnen til sjokoladenytere rundt om, og sjokolade ble opphøyd til en av verdens edleste nytelser.